23. november 2014

Bokomtale: En sjøens helt - Skogsmatrosen av Jon Michelet

Lydbokforlaget 2013
(Papirutgåve: Oktober forlag 2012)
Speletid: 42:59

Opplesar: Erich Kruse Nielsen
Kjøpt lydfil

Jon Michelet har hatt utruleg stor suksess med romanserien En sjøens helt. Forfattaren har tydeleg treft publikum med denne blandinga av historisk faktabok, reisebiografi, guttebok og krigsdrama. I skrivande stund ligg bok nummer tre, Gullgutten, på topp på bestseljarlistene. Eg tykkjer det er veldig fint at forfattaren skriv om krigsseglarane og hyllar deira innsats under 2. verdskrig. Det har dei verkeleg fortent.

Eg har akkurat fullført den fyrste boka, Skogsmatrosen. Dessverre vart ikkje leseopplevinga mi heilt på topp. Boka er ein murstein; omstendeleg, omfattande og omfangsrik - og utmattande detaljrik. Ein treng ikkje slå opp i atlas og leksikon eller ty til google-søk når ein les denne boka. Nei, her vert alt fortalt og forklart ned i minste detalj.
Papirutgåva er på nesten 800 sider, lydbokversjonen - som eg har "lest" no - er på godt over 40 timar. Og for ein gongs skuld kan eg dessverre ikkje anbefala lydboka. Opplesaren les altfor sakte og med ei veldig låg og monoton stemme. Men - eg har altså likevel fullført lyttinga, trass i det som irriterte meg; det låge tempoet og alle (unødvendige) faktaopplysningar. Eg har latt lydboka "surra og gå" og må innrømma at eg ikkje har følgd like godt med heile tida.
Michelet er egentleg ein god forteljar, og hovudhistoria som vert fortalt er viktig og dramatisk. Ein skjønnar at forfattaren skriv "med hjartet" og med respekt for dei boka handlar om; sjøfolka og krigsseglarane.

Me skal tilbake til tida då Noreg var ein stor og mektig sjøfartsnasjon. 18 år gammal får Halvor Skramstad frå Rena hyre ombord på Wilhelmsenskipet M/S Tomar. Halvor har bakgrunn som tømmerhoggar og ombord får han då raskt kallenamnet Skogsmatrosen. Året er 1939, og det er uro i Europa. Medan Halvor og dei på M/S Tomar oppheld seg i aust-Asia, får dei beskjed om at Noreg er i krig - og situasjonen for alle på skipet vert heilt annleis enn tidlegare. Intensiteten og dramatikken stig gradvis utover i forteljinga, og historia er etter mitt syn realistisk og truverdig. Me får følgja hovudpersonen Halvor tett; kronologisk og dag for dag, både gjennom ei allvitande forteljarstemme og gjennom dagboksnotat. Verda omkring Halvor vert dramatisk endra i løpet av den fyrste tida hans som sjømann - og Halvor forandrar seg også, naturleg nok.

Nesten 4500 norske sjøfolk omkom under 2. verdskrig. Krigsseglarane befann seg ute på havet, med kontinuerleg frykt for å bli torpedert av tyske ubåtar, fly eller skip. Ikkje så rart at mange av dei var mentalt sjuke då dei vende heim etter krigen.

Boka Skogsmatrosen er forholdsvis interessant og ganske lærerik. Ho har enkelte glimt av spenning og nerve, men er altså for lang og for treg.
Boka er verd å lesa fordi det historiske stoffet er lite skrive om tidlegare. Ho er ei påminning til oss alle om den heltemodige innsatsen dei mange sjøfolka gjorde i løpet av krigsåra, og om korleis krigsseglarane vart svikta av det offentlege Noreg etter krigen. Samfunnet tok dessverre ikkje like godt vare på alle krigsheltane sine.


Om eg kjem til å lesa dei neste bøkene i serien En sjøens helt? Neppe - men eg er bittelitt nysgjerrig på korleis det går med Halvor og dei andre..

6 kommentarer:

  1. En fin omtale, med en god begrunnelse for hvorfor akkurat du ikke likte boken så veldig. Det er ikke alltid lett å sette ord på hvorfor en interessant og lærerik bok ikke fenger, det greide du. Har du lest denne: http://tinesundal.blogspot.no/2014/04/om-vi-heftes-underveis-om-de-norske.html Jeg har den på min foreløpige nominasjonsliste, så jeg likte den veldig godt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den har eg ikkje lest, har ikkje høyrt om boka tidlegare heller. Godt tips!

      Fint at du likte - og skjønte - omtalen. Litt vanskeleg når ein ikkje likar ei bra bok så godt.

      Slett
    2. Glad for at Tine tørker støv av en av mine favoritter fra i vår. Om vi heftes underveis er virkelig verdt å lese!

      Slett
    3. Ok, den skal eg sjå litt nærare på.

      Slett
  2. Jeg prøvde meg på "Odinsbarn", den første boka i Siri Pettersens trilogi Ravneringene som lydbok, den leses av samme Kruse Nielsen, og jeg klarte ikke under noen omstendigheter å fullføre- nettopp av de grunnene du gir her. Det var så tregt, og det var så monotont at det var en lidelse... Jeg trur kanskje vi kan konkludere med at vi styrer unna de lydbøkene han leser inn?
    En kuriositet om "Skogsmatros" (som jeg ikke har lest/ hørt) har jeg likevel ;o)
    Forfatteren sa i et intervju at to av skikkelsene i boka har fått navn etter en annen norsk forfatter. Søstrene Britt og Karin, husker du dem fra historien? Du kan vel gjette hvem "navnesøstra" er?? Jeg har hennes nyeste bok "Som treet faller" liggende klar her, og det er litt med skrekkblanda fryd jeg går her og kikker på den: Kan den være like bra som de første bøkene om skogfinnene? Man beveger seg jo lenger og lenger bort fra Lina og Taneli som var navet i hjulet, så jeg er veldig spent!

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det sant?! Kalla opp etter forfattarkollega Larsen? Artig!
      "Som treet faller" skal lesast før eller seinare. Likar bøkene hennar.

      Vedk. opplesar så har eg bestemt meg for å styre unna han her i framtida, ja.

      Slett